En helt vanlig volleyballkveld i Ekeberghallen må vaktmesteren trå til med båre og hjelpe en skadet spiller ut i ventende bil! Klokken var kvart på elleve, sent på kvelden. Men det hadde vært mer drama på de tre banene, hvor tolv fulltallige volleyballag hadde utkjempet seks kamper. De fleste jevne, alle med godt spill og spektakulære prestasjoner.
Volleyball er en idrett som fører sammen kjønn, generasjoner og nasjonaliteter. Denne kvelden i midten av februar er et godt eksempel.
Alle lagene har både herrer og damer på banen, som regel 3 + 3. Men likestilling i spillet er det kanskje ikke, siden det stort sett er herrene som smasher og damene som legger opp til angrepene. Stort sett, men der fins også jenter som hopper høyt og slår hardt, og herrer som er smidige i forsvar og kaster seg for å redde en ball fra å gå i gulvet.
Bedriftsvolleyball er et spill hvor generasjonene møtes. Veritas hadde denne kveldens største aldersforskjell med et spenn i alder på 34 år. Den eldste gubben kunne fint ha vært far til den yngste jenta. I hallen var spillere født på 1950-tallet, og spillere født i dette århundret. Denne kvelden er tendensen at alder og erfaring trumfer ungdom og spenst. Veteraner som Statsbygg og sykehusgjengen OUS vinner sine kamper denne kvelden. OsloMets førstelag er det mest homogene – alle spillerne yngre enn 30. Alle er studenter «unntatt Siri som jobber i biblioteket». En lystig gjeng som lager liv og røre, og hvor entusiasmen over en vunnet ballveksling høres i hele hallen. OsloMet har to lag i spill – begge i 1. divisjon. De to lagene møttes i januar, og maken til idrettsglede har vi aldri hørt i volleyballhallen. Andrelaget vant 3-2 i en uhyre jevn kamp. OsloMet bidrar også med tilskuere og en liten heiagjeng i hallen – en sjeldenhet som blir verdsatt.
Bedriftsvolleyballen er også en idrett som samler nordmenn av alle nasjonaliteter. Aker solutions er nok det mest internasjonale laget. Kampspråket er engelsk, siden spillerne – som jobber med alt fra vindmøller til karbonfangst – kommer fra Mexico, Portugal, Italia, Spania, Serbia og Polen. Ingen norsk på laget! Men til sommeren, når spillerne flytter ut fra kontorene til Fornebu-strendene og spiller sandvolleyball blir mangfoldet i nasjoner enda større. Aker-gjengen har de flotteste og likeste draktene. Blårøde og med store tall til hjelp for dommerne.
Volleyballseriene samler rene bedriftslag, hvor alle er arbeidskamerater, men her fins også lag hvor flere bedrifter har slått seg sammen. Noen lag er rene kameratgrupper, og noen er samlet rundt spesielle interesser. Alle lagtypene var representer denne kvelden. En noe spesiell kamp denne aften var et oppgjør mellom seriøse konkurrenter. Medarbeidere i DNB hadde droppet sentralbanksjefens gallamiddag for å banke Sparebank 1 i volleyball. Det gikk ikke – den lille sparebanken slo landets bankgigant 3-0 i kveldens korteste kamp.
Men så var det vaktmesteren – vår alltid blide og tjenestevillige venn fra Bosnia, som av og til slår seg ned og ser på når vi spiller. Denne kvelden ble han sendt av gårde for å finne en båre. I siste kampen på bane 3 var Granstangen skole i ferd med å tape for Fri Raballder. Norsklæreren ville spille mer framoverlent – og så røk akillesen. Og neste ukes vinterferie…
Observert av volleyballdommer og kveldens veileder,
Tomas Algard (Team Cappelen Damm)
